Appell ved 1.mai-arrangement i Lystlunden

Kamerater, gratulerer med dagen! 

1.mai er ikke først og fremst en dag å feire. Det er en dag for å markere. En dag for å markere hvor langt vi har kommet, og hvor langt vi igjen må gå. Samtidig er det også en dag for å markere vår takknemlighet overfor de kjempene som har kommet før oss. 

For det er kjemper vi snakker om. Vi kjenner alle navn som Marcus Thrane, Einar Gerhardsen og Haakon Lie. Dette er navn som vil bli stående som bautaer i vår bevegelses historie, som aldri sluttet å kjempe for et arbeidsliv og et samfunn som inkluderte også de nederst ved bordet. Samtidig vil de dele den plassen i historien med tusen av arbeidere som aldri ga opp kampen for bedre arbeidsforhold og et samfunn med like rettigheter. 

Vi skylder de alle en stor takk. Men vi skylder de også noe mer. Vi skylder de å fortsette kampen mot en stadig økende ulikhet og en svekkelse av den norske modellen. Den forrige regjeringsperioden var preget av en regjering som ville gjøre det lettere å ansette folk på midlertidige kontrakter. Og den var preget av en regjering som ville gjøre det vanskeligere for lavtlønte å få sykepenger. Dette er en utvikling vi, på vegne av vanlige arbeidsfolk, må reagere mot.  

Frp snakker om at de er det nye arbeiderpartiet. Det er et fiffig retorisk grep. Men bak den retorikken finner vi regjeringens politikk: Det er en politikk som vil privatisere for privatiseringens egen skyld, og som gir hundre ganger så mye i skattelette til de som har mest som til de som har minst. Dette er ikke en politikk for arbeidere. Dette er en politikk som mer enn noe annet vil gjøre at de største børene må bæres av de som i utgangspunktet ikke har de sterkeste ryggene. Samtidig er det en politikk som vil tømme offentlige pengesekker, og skape et Norge der noen få kan kjøpe seg en bedre alderdom enn de mange som ikke har råd til private sykehjem. Dette er høyrepolitikk i praksis. Det er ulikhetsskapende, og urettferdig. Det er mye, men det er ikke politikk verdig et ekte arbeiderparti. 

Vi i arbeiderbevegelsen vet at det finnes et alternativ til høyresidens usosiale politikk. Vi vet at det går an å skape et samfunn der likheten råder og der folk kan møtes i samme skoler og aldershjem uavhengig av hvor fulle lommebøker de har. Vi vet at det går an å skape et samfunn der arbeidstakerne slipper å stå med lua i hånda foran sjefen, men heller kan kreve sin rett vel vitende om at han har en sterk organisasjon i ryggen som kan verne han mot urett. Vi vet det fordi det er det samfunnet vår bevegelse mer enn noen andre har bidratt til å bygge det opp. Det har vært viktig, og det har gjort Norge til verdens rikeste og likeste land. 

Nå er tiden kommet for å beskytte det vi har bygget, og ruste det for framtiden. Det er fortsatt kamper igjen å kjempe, og å vinne. Kamerater, igjen: Gratulerer med dagen!