Horten Arbeiderpartis appell i Sentrumskirken

For litt siden så jeg filmen Maria Magdalena. Den gjorde dypt inntrykk. Vi fikk se en kvinne som ikke gjorde hva familien forventet av henne. Å gifte seg. Isteden ville hun følge en mann. En mann som hun mente hadde et budskap som var viktigere for menneskene enn tryggheten fra familien. Dette medmennesket var Jesus.

Og når vi får se Jesus for første gang i filmen er han en helt vanlig mann. Et helt vanlig menneske.

Det er en sakte film. Den følger menneskelige bevegelser. Og i dette tempoet gikk det opp for meg hvor vesentlig det kristne budskapet er. Du kan ikke sikre livet med vold. Men vi kan sikre livet med kjærlighet.

1 mai, arbeiderenes dag, er en dag som hadde sitt utspring i at for mange mennesker ble undertrykt og krenket i for lang tid. Når vi fra arbeiderbevegelsen får lov til å holde appell her i kirken er det vel grunnleggende sett fordi vi og kirken deler mange av de samme verdiene. Ikke minst verdiene frihet, likhet og solidaritet. Og i lys av det felles ståstedet er det to temaer som arbeiderbevegelsen må fokusere på.  Å dele og å unngå ulikhet.

Verden i dag deler seg mellom mennesker som har mye og de som har lite. Mange mennesker sliter med å leve et trygt liv. De mangler muligheter til å sikre seg grunnleggende behov. De flykter. Flykter til steder hvor det er mulighet for å dekke disse behovene. Og det er viktig å se at det er systemer/oppførsler vi andre mennesker står bak som hindrer våre medmennesker å sikre seg et trygt liv. Vi politikere krangler om hvilken løsning som er best for å hjelpe. I de ulike løsningene sliter vi med å finne balansen mellom å ivareta oss selv og ivareta de andre. Men i det store bildet er det til syvende og sist ikke et DE og VI. Det er OSS.

Vi kan ikke løpe unna det faktum at vi er avhengig av hverandre. Vi må stå sammen skal vi klare de utfordringene vi ser i dag. To av utfordringene er medmennesker som må flykte og fattigdom.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, mennesker vil glemme hva du gjorde, men mennesker vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle seg». Maya Angelou, som sa disse ordene, var i løpet av sitt liv danser, sanger, skuespiller, filmmaker, manusforfatter, professor og forfatter av over 30 bøker. Kjent både for opplesninger ved høytidelige anledninger og for sine bøker og dikt om livet for svarte i USA. Hun sto ved siden av mennesker som Malcom X og Martin Luther King. Hun visste hva ulikhet er. Hun visste hva krenkelse er. La oss høre ordene igjen. «Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, mennesker vil glemme hva du gjorde, men mennesker vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle seg»

Deler vi ikke nå vil det være millioner av mennesker som vil huske at de ble avist når de ba om hjelp og trengte hjelp. Sannsynligheten for at disse millionene tilgir de som krenket dem ved ikke å dele av sin overflod, er liten. Det kan avle vold og -ikke kjærlighet.

Det er alltid mulighet til endring. Det er tegn som tyder på at det er mindre fattigdom i verden. Er det sant, er det bra. Allikevel øker ulikheten i vårt eget land. Flere og flere familier kommer under fattigdomsgrensa. Politikerne skaper systemer som gjør det vanskelig for våre medmennesker å få til et verdig liv av egen kraft. Noen må ha flere jobber for å klare seg i hverdagen. Men som alltid vil utviklingen være avhengig av våre valg. Vi må våge å la medmennesker komme til oss for å få hjelp og vi må se at naboen kan trenge din og min hjelp i hverdagen,

Selv om det gjør vondt -DET ER NÅ VI MÅ DELE.

Det andre tema er ulikhet. Noam Chomsky -amerikaner og en av vår tids fremste tenkere sier:

«Jeg er gammel nok til å huske dårlige tider på 30 tallet. Da hadde vi det beviselig verre enn i dag. Men det var håp. Det håpet ser jeg ikke i dag»

Noam Chomskey har skrevet om hvordan vi mennesker tenderer til å opptre når vi søker rikdom og makt. Noen av oss jobber med å:

·      redusere demokratiet ved å foreslå lover som gir mere makt til få.

·      forme/skap ideologi som ikke fremhever felleskap

·      omstrukturer økonomien slik at den tjener de få ikke de mange

·      skifte byrden fra de som leder til de som tjener

·      angripe solidaritet som en grunnleggende holdning og verdi

·      sikre de rike makt over de som regulerer(politikerne)

·      konstruere valgene

·      holde de som gjør oppgjør og er uenig i sjakk

·      fabrikkere enighet om hendelser som ikke er sanne

·      marginalisere befolkningen ved å snakke om de og vi.

Filmen Maria Magdalena viste en Jesus som gjorde det stikk motsatte. Ikke med vold -men med kjærlighet. Vi politikere krangler om hva som er best for oss mennesker. Det er viktig å se hva Jesus og andre religioners ledelsesskikkelser har lagt til grunn for at alle skal ha en mulighet til å delta i menneskeflokkene på like vilkår.    

Per Fugelli sa: Vi må skape rause, trygge flokker hvor mennesket får erfare at tilhørighet er bedre enn å pusse navle i enerom.

Og kanskje noe av løsningen ligger i hustavla til Phønix house som er et behandlingsted for rusmisbrukere. På hustavla står det:

Vi er her fordi det til syvende og sist ikke finnes noen flukt fra oss selv.

Inntil et menneske tør møte seg selv i andres øyne og hjerte, flykter det.

Inntil det tillater andre å ta del i sine hemmeligheter, kan det ikke kjenne seg trygg på dem.

Redd for å kjenne seg selv, kan man ikke lære andre å kjenne.

Hvor ellers enn i vårt fellesskap kan vi finne et slikt speil?

Her kan et menneske endelig stå tydelig fram for seg selv.

Ikke som kjempen i sine drømmer eller som dvergen i sin angst,

men som et menneske.

En del av helheten og meningen med den.

Her kan vi sammen slå rot og gro.

Ikke ensom som i døden, men levende i et fellesskap.

KJÆRE MENIGHET

TAKK FOR AT ARBEIDERBEVEGELSEN FIKK KOMME

TAKK FOR AT DERE LYTTET

HA EN GOD 1 MAI.